Steinerskolen i Hurum gir samme læreplan og vitnemål som offentlig skole

Elevene ved Steinerskolen i Hurum følger den nasjonale læreplanen og de samme kompetansemålene som elever i offentlig skole. Skolen er en fullverdig grunnskole fra 1. til 10. klasse, og alle elever får vitnemål som gir grunnlag for videregående opplæring. Det som skiller skolen, er metodikken: hvordan elevene arbeider med fagene fra dag til dag.

Fra 1. klasse organiseres undervisningen i perioder. I to til fire uker arbeider elevene med ett fag, før klassen går videre til det neste. En periode i naturfag kan vare tre uker sammenhengende, i stedet for å være delt opp i korte timer spredt gjennom hele skoleåret. Samme prinsipp gjelder i norsk og matematikk: klassen blir i temaet til det er forstått, og klasselæreren justerer periodens lengde etter hvordan arbeidet går.

I de fleste fag har elevene ingen lærebok. I stedet lager hver elev sin egen periodebok: et skriftlig og illustrert arbeid der eleven noterer, tegner og bearbeider stoffet med egne ord etter klasselærerens gjennomgang. Periodeboken blir en dokumentasjon av elevens eget arbeid med faget gjennom perioden, og foreldre kan se konkret hva barnet har lært ved å bla i den sammen med eleven.

Innholdet bygger på alder og utvikling, og blir mer komplekst år for år. I 7. klasse arbeider elevene med naturfag med vekt på menneskekroppen og naturvitenskapelige observasjoner. I 8. klasse flyttes blikket til renessansen og oppdagelsenes tid, der historie, geografi og naturfag flettes sammen i samme periode. I 9. klasse er temaet oppfinnelser og industrialisering, med vekt på hvordan teknologisk utvikling har endret samfunnet elevene selv lever i. I 10. klasse samles fagene i et fagoverskridende perspektiv som forbereder elevene på videregående opplæring og videre utdanningsvalg.

Karakterer innføres fra 8. klasse, på samme måte som i offentlig skole. Standpunktkarakterene settes etter de samme nasjonale kriteriene, og elevene søker videregående opplæring med vitnemål og poengsum beregnet på vanlig måte. På barnetrinnet får elevene i stedet personlige årsbrev: en skriftlig vurdering som beskriver utviklingen i hvert fag og hos eleven som helhet, uten tallkarakter. Klasselæreren følger samme elever over flere år og kan derfor vurdere faglig utvikling i et lengre perspektiv enn ett skoleår.

Kunst og praktisk arbeid er en arbeidsform i fagene selv. Når 8. klasse tegner kart fra oppdagelsenes tid eller 9. klasse bygger en modell av en oppfinnelse, bearbeider elevene faget med flere sanser samtidig. Det styrker hukommelsen og gir samme tema flere innganger, slik at elever med ulike styrker finner sin vei til forståelsen.

Fagene kommer tilbake år etter år, men på et høyere nivå hver gang. Naturfag i 7. klasse bygger på det elevene allerede vet om kropp og natur fra tidligere trinn, og temaet utvides med nye begreper og mer selvstendig observasjon. Samme prinsipp gjelder i matematikk og norsk: et tema introduseres enkelt på et lavere trinn og bygges videre på i en ny periode noen år senere, med høyere krav til presisjon og selvstendig arbeid. Klasselæreren og faglærerne planlegger periodene i fellesskap, slik at fagene bygger på hverandre i stedet for å stå isolert.

Skoledagen har en fast rytme som støtter konsentrasjonen i periodene. Hovedfaget for perioden ligger tidlig på dagen, når elevene er mest opplagt, mens kunst, bevegelse og praktiske fag kommer senere. Strukturen er lik fra trinn til trinn, slik at elevene kjenner rytmen igjen år etter år, samtidig som innholdet i fagene blir mer krevende. På ungdomstrinnet tar faglærere over ansvaret for enkeltfag, mens klassen fortsatt er samlet som gruppe gjennom hele grunnskolen.

For en forelder som vurderer skolevalg, er spørsmålet ofte om barnet faglig sett får det samme grunnlaget som i offentlig skole. Svaret er at grunnlaget er det samme. Veien dit er en annen: periodeundervisning, egne periodebøker og en klasselærer som følger faget og barnet over tid. Les mer om karakterer og veien videre til videregående, eller søk skoleplass for barnet ditt på Steinerskolen i Hurum.

Q&A

Følger Steinerskolen i Hurum nasjonale læreplaner og kompetansemål?

Ja. Steinerskolen i Hurum er en godkjent grunnskole som følger den nasjonale læreplanen, med de samme kompetansemålene som elever i offentlig skole. Det som skiller skolen, er måten elevene arbeider med fagene: periodeundervisning, egne periodebøker og en klasselærer som følger faget og eleven over flere år. Målene elevene skal nå er de samme som i resten av norsk grunnskole.

Hva med karakterer? Når får elevene dem?

Elevene får karakterer fra 8. klasse, på samme måte som i offentlig skole. Standpunktkarakterene settes etter de samme nasjonale kriteriene. På barnetrinnet, fra 1. til 7. klasse, får elevene i stedet personlige årsbrev: en skriftlig vurdering av faglig og personlig utvikling, uten tallkarakter. Klasselæreren følger klassen over flere år og kan derfor beskrive utviklingen i et lengre perspektiv enn ett enkelt skoleår.

Gir 10. klasse ved Steinerskolen i Hurum grunnlag for videregående?

Ja. Elevene får vitnemål etter 10. klasse med standpunktkarakterer og poengsum beregnet etter samme regler som i offentlig skole. Vitnemålet gir samme rett til å søke videregående opplæring, uavhengig av linje. I 10. klasse samles fagene i et fagoverskridende perspektiv som forbereder elevene på arbeidsformer de møter i videregående skole.

Hva er periodeundervisning, og hvorfor brukes det?

Periodeundervisning betyr at elevene arbeider med ett fag over to til fire uker sammenhengende, i stedet for å bytte fag hver time. En periode i naturfag eller historie kan vare tre uker i strekk. Det gir tid til å bygge forståelse fra grunnen, og elevene bearbeider stoffet i sin egen periodebok gjennom skriving, tegning og samtale med klasselæreren.

Blir barna faglig sterkere av å bruke så mye tid på kunst og praktiske fag?

Kunst og praktisk arbeid er en arbeidsform i fagene selv, ikke en avbrekk fra dem. Når 9. klasse bygger en modell av en oppfinnelse eller 8. klasse tegner kart fra oppdagelsenes tid, bearbeider elevene faget med flere sanser samtidig. Det styrker hukommelsen og gir elever med ulike styrker flere innganger til samme lærestoff.